medogmot

Det stemmer vel egentlig ikke helt at mai alltid er så mild, men nå kan det se ut til at våren har gjort sin entre. Velkommen! Arendal viser seg fra sin beste side idag :)

Vi har hatt ei koselig langhelg i Nice med gode venner. En flott by som absolutt kan anbefales. Vi hadde vekslende vær, men klarte å få med oss mye innimellom regnbygene. Høydaren var en spasertur på flere km fra Nice via gamlebyen til landsbyen Ville Franche der vi spiste verdens beste biff.

Har klart å pådra meg nok en forkjølelse, så nå kan det virke som om jeg ikke tåler at folk puster. Det er 3. runde bare på en måned så det blir litt slitsomt. Men jeg må nok akseptere at immunforsvaret er kraftig redusert. Skal til kreftlegen på onsdag og får høre med henne om hun har noen tips om hva jeg kan gjøre for å bygge opp immunforsvaret igjen. Da blir det også ny runde med Herceptin. Og sånn går nu dagan...

Nå har vi vært kjøkken-løse i flere uker og gleder oss enormt til å få på plass nytt kjøkken i løpet av helga. Skal bli godt å komme tilbake til normalen igjen :)

Den som trodde endelig våren var kommet, fikk lang nese gitt! Jeg fikk meg en liten tur på Hove før vinden satte inn for fullt idag og nå er det nok like før regnet braker løs. Temperaturen har sunket igjen og vi må nok regne med noen rufsete dager. Men sånn er det å bo i Norge :)

Min første arbeidsdag etter 11 måneder var en god opplevelse. Først personalmøte der jeg fikk et lite innblikk i hva den enkelte holder på med, arbeidsmiljøet etc. Så fikk vi overrakt Miljøfyrtårn plakat av ordføreren. Veldig artig! Prosessen med godkjenning av bedriften som Miljøfyrtårn ble startet før jeg ble syk, og da er det ekstra godt å oppleve at de har fullført jobben! Er veldig stolt av arbeidsplassen min!
Vel hjemme fra jobb "besvimte" jeg noen timer. Forstod da at det å handle på vei hjem fra jobb ikke ikke var noe sjakktrekk. Det blir en utfordring å fordele energien fremover, men øvelse gjør jo som kjent mester.

Huset står på hodet i påvente av nytt kjøkken. Alt fra kjøkkenet er nå flyttet inn i stua og slik blir det noen uker. Men tenk så bra det blir når alt er på plass!

Selv om jeg er blitt sørpe forkjøla, synes jeg disse dagene har vært gode. Har ikke vært forkjøla på over et år så jeg har ingenting å klage over. Dessuten går det over!

Forleden var det besøk hos fastlegen som var enig i at nå er det tid for å prøve seg litt i arbeidslivet igjen, og mandag starter jeg å jobbe 20 %! Gleder meg! Det høres ufattelig lite ut men jeg vet at det kan være mer enn nok akkurat nå. Så får jeg trappe opp gradvis og forsiktig. Målet er jo å jobbe fullt til jeg blir pensjonist, og da er det ikke lurt å svi av den sjansen nå ved å starte for tøfft.

Igår var det ny dose med Herceptin sammen med to av de fineste jentene jeg har møtt. Denne sykdommen er noe herk og noe dritt, men du verden så mange flotte mennesker jeg møter underveis i prosessen. Det skal jeg ta med meg på veien videre.

Våren har på nytt eksplodert i Arendal! Vi får satse på at den nå har tenkt å bli.

For en dag! Våkna tidlig med sår hals og tett nese og synes ørlite synd på meg selv. Samtidig måtte jeg smile litt, jeg har ikke vært forkjølet under hele kreftbehandlings perioden og bør bare passe meg for å klage :-) Sovna igjen og brukte lang tid på å våkne og stå opp. Kjente en uro i kroppen og visste selvfølgelig årsaken: kontroll idag, den første siden jeg fikk diagnosen. Har forsøkt å holde følelsene rundt dette i sjakk siste ukene, og synes vel egentlig jeg har klart det ganske bra. Men idag var fornemmelsen utenpå huden. Fornemmelsen av utrygghet og små-angst. Hva vil dagen bringe montro?

Min kjære var heldigvis med på kontrollen. Først mammografi av det brystet jeg har igjen. Deretter venting, venting, venting....før vi kom inn til kirurgen som opererte meg for snart et år siden. Etter at vi hadde hilst på hverandre sa han med en gang: "bildene ser helt fine ut". "Så bra" hørte jeg min kjære si. Jeg prøvde å konsumere ordene,forstå dem. Kjente at den tomme angsten måtte vike plass for varme og håp. Både legen og sykepleier foretok klinisk undersøkelse av brystet og operasjonsområdet. De var strålende fornøyd med resultatet. Vi pratet om bi-virkningene av behandlingen og det faktum at livet har forandret seg dramatisk det siste året. At jeg må leve med bivirkningene (og det skal jeg klare!), men kan håpe at de roer seg noe etterhvert. At behandlingen med Herceptin skal som planlagt fortsette ut oktober og hormonbehandlingen i 5 år. At dette skal gå bra. En sterk takknemlighetsfølelse har flytta inn i hjertet mitt!

Så fint å få tilbringe noen dager sammen med gode venner. Fire glade jenter på tur, ikke å forakte det! Vi fikk en fin tur til Mallorca, ikke minst takket være ei av jentene som var guide der for 30 år siden. For oss andre innebar det at vi fikk se mye av øya og oppleve sider av Mallorca som kanskje andre ikke får se. En i overkant luksuriøs og flott leilighet beliggende i ingenmannsland ga oss et snev av ensomhetsfølelse, men bilen som fulgte leiligheten tok oss ut i sivilisasjonen :) Mye latter og gode samtaler gjorde turen til en lun og fin opplevelse.

Det var godt å komme hjem igjen til mine kjære, og i helga var vi late og koste oss stort sett hjemme. Jeg øver meg på å ikke få dårlig samvittighet de dagene jeg ikke orker å trene, men heller være fornøyd med det jeg faktisk orker. Jeg vet jo så godt at det er sånn man skal tenke, men det er ikke alltid
like enkelt å anvende fornuftig kunnskap på seg selv. Muskelsmertene som følger hormonbehandlingen er til tider overveldende. Da er det godt med en yoga time og en instruktør som prøver å få denne kroppen til å bli litt mer medgjørlig.

Det nærmer seg max dato for min sykemeldings periode, og det betyr at jeg må søke arbeidsavklaringspenger hos NAV frem til jeg kan jobbe minst 60 % igjen. Jeg trodde jeg kjente systemet rimelig godt, ettersom jeg har jobbet innenfor helse og sosial i mange år.Men jeg forstår nå at dette er komplisert og tidkrevende. Synes min fastlege sa det rimelig greit: "man skal være frisk for å være syk idag". Jeg skal fylle ut skjemaer og sende meldekort ettersom det er påkrevd for å ha et livsgrunnlag frem til jeg er frisk nok til å jobbe igjen, noe annet valg har jeg ikke. Men jeg synes det er så ufattelig byråkratisk og upersonlig at det gjør vondt i sjela. Var det sånn det var tenkt? Jeg bebreider ikke de som jobber i systemet, de gjør bare jobben sin.

Det nærmer seg dagen for kontroll, og jeg er spent på hva det innebærer og hvilke beskjeder de kan gi meg på sykehuset. I mellomtiden skal jeg til Bergen en svipptur og møte ei venninne. Fredag drar vi sammen videre til Trondheim for å treffe to jenter vi gikk sammen med på folkehøgskole i 1977. Blir spennende!

Først må jeg "bryte sammen" og tilstå at det ble ikke trening hver dag i uka som gikk.Tirsdag var det så surt og kaldt at det ble hyggelig lunsj-treff med god venninne istedet for treningsøkt. Vi var enige om at det ikke fristet å gå ut i regnet. Helt riktig prioritering der og da :) Men ellers har det blitt ei daglig økt og idag ble det både tur og styrketrening, så da er jeg jo ekstra godt fornøyd med innsatsen.

I morgen tar vi av fra Torp og lander i Palma, Mallorca. 4 jenter på leit etter vårsola, sosial avslapning og opplevelser. Det blir flott!

Behandlingen med Herceptin gikk bra også denne gangen. Det betyr at blodprøvene er fine og hjertet takler behandlingen. Tida kryper nå mot den første kontrollen, og 30. april skal jeg møte igjen legen som gjennomførte operasjonen i mai i fjor. Da blir det blant annet mammografi og undersøkelse av det brystet jeg har igjen. Blir spennende!

Ei god vår-uke ønskes dere alle :)

Tenke seg til at blogg.no har endret layout for bloggen. Ble noe forvirret, slike endringer bør forberedes for oss over 50. Det var da det slo meg at de fleste bloggerne her kanskje er godt under 50....

Påskedagene har innfridd på alle måter. En trivelig middag med "barna" før vi satte kursen mot Sande og hyttetur med våre gode venner der. Lave skuldre, fri humor, masse herlige samtaler og endatil noen turer i det friske været. Musikk som gir meg den gode varme følelsen av gjenkjennelse, av å "ha vært der før". Jeg elsker disse stundene.

Idag har jeg vært på yoga og måler er å gjøre det til en fast aktivitet.Enn så lenge tar jeg privat timer. Min venstre side (den opererte) er så mye dårligere enn den høyre at jeg trenger veiledning på hver øvelse for ikke å "forstrekke" meg. Merker litt fremgang for hver øvelse, og instruktøren er både dyktig og motiverende.
Ikveld har vi vært på middag hos gode venner. Veldig hyggelig!

I uka som kommer har jeg som mål å legge inn en daglig aktivitet/treningsøkt. Følg med,følg med :)

Vel hjemme etter oppholdet på Lillehammer, og våren hadde eksplodert i Arendal. Vi ble nesten lurt til å tro at det var sommer, men nå har det normalisert seg litt igjen med herlig vår-temperatur. Det er herlige tider vi går i møte nå :)

Dagene etter hjemkomst har gått med til fysioterapi, besøk hos bandasjist for å få ny protese og bh, tømt hyllene for remedier på apoteket og hårklipp hos frisør! Sistnevnte ville ikke ha betalt for jobben, hehe. Parykk, luer og skaut og lagt bort, og jeg går rundt og later som ingenting med 1/2 cm hår på hodet. Hvis noen tror at det ikke påvirker meg, tar de desverre feil. Men det føles også godt,og jeg gleder meg til håret vokser litt mer. Min kjære mener jeg bør ha kort hår,og hvem vet? Et herlig kompliment er det ihvertfall.

Idag har vært hos "englene" på sykehuset og fått en ny dose Herceptin. Nå er det 7 måneder igjen av den behandlingen. Jeg har vært heldig og tålt det greit hittil og krysser fingrene for at det fortsetter slik.

I morgen skal jeg gå "den lange veien" til NAV og søke arbeidsavklaringspenger. Det er ingen sjans for at jeg skal klare å jobbe fullt når sykepengene går ut. Håpet er å starte gradvis på jobb i løpet av april og øke forsiktig derfra. Mitt mål er å jobbe fullt,og om helsa tillater det skal det gå bra.

Prøver å følge alle gode rådene vi fikk på Montebello når det gjelder kosthold og trening. Så langt har kostholdet gått bra, men har ikke helt kommet i gang med treningen enda. Får finne vekter og matte og programmet for styrketrening, så skal du se motivasjonen kommer smygende :)

Du verden så mye man kan lære av andres erfaringer. Samtidig tror jeg det er viktig å sortere og filtrere alle inntrykkene. Noe kan jeg bruke, noe annet må jeg forkaste/legge bort. For det er ikke plass til alt, og det er neppe lurt å bære andres problemer på sine skuldre. Det betyr ikke at man ikke skal være en god lytter og støttespiller for andre, men jeg tror det er viktig å velge hva man skal ta innover seg.

Oppholdet på Montebello nærmer seg nå slutten, og det er fantastisk på alle måter. Deilig å kjenne at kroppen lever og liker å bevege seg igjen. Nydelig, sunn mat og masse oppskrifter som skal prøves ut når vi kommer hjem. Mange hyggelige mennesker. Gode innspill fra fagfolk innenfor fysisk helse, ernæring og medisin. Joda, dette er to vel anvendte uker - og en nydelig start på resten av mitt liv :)

Den første uka på Montebello har vært en flott opplevelse. Mennesker fra hele landet er samlet for å finne veien videre i sitt liv. Jeg har det korteste håret,så det kan bety at de andre har kommet lengre enn meg i tilfriskningsprosessen, men det er jo avhengig av hva slags behandling de har fått. Ikke alle som rammmes av kreft mister håret under behandling. Det er også noen med tilbakefall og spredning her. Uansett har jeg inntrykk av at de som har vært her på Montebello,kommer tilbake. Mange er ferdigbehandlet for flere år siden,men trenger et avbrekk i en hektisk hverdag eller sliter med senskader etter behandlingen.

De som jobber her er skapt i en spesiell form. Blide, konstruktive og med kompetanse innenfor de ulike områdene innenfor ernæring, trening og helse. De er opptatt av at vi skal se mulighetene i begrensningene som en kreftsykdom gir. Er ikke det utrolig fint? Det handler ikke om å gå rundt å tenke positivt hele tida, men å være nysgjerrig på og gripe de mulighetene man til enhver tid har.
Opplegget veksler mellom forelesninger om ulike temaer innenfor rehabilitering som kosthold, trening, endring, senskader, mestring etc., trening av ymse slag, vidunderlig mat og sosialt samvær.

Jeg er glad min kjære er med på dette oppholdet. Vi opplever mye sammen og får høre de samme tingene. Idag har han fått litt fritid for seg selv og vært på skitur i Birkebeinerløypa. Været er og har vært helt utrolig siden vi kom.
Lørdag og søndag har vi fri og kan gjøre hva vi vil, men mandag er det på'n igjen :)